Da var det plutselig bare en uke igjen til avreise! Tiden de siste tre månedene har gått så utrolig fort. For min (Åsa) del har jeg gått ifra å glede meg til å grue meg. Jeg kjenner det skikkelig på kroppen nå. Så har fått beskjed fra Alexanders mor, Ingunn Helland, om at det vi skreiv tidligere om den reisevante Åsa som skulle på tur med den redde Alex trulig blir det omvendte. For Alexander se ut til å ta alt med knusende ro. For etter en time med litt jobbing på dataen er han alltid klar for litt avslapping (gjerne for resten av kvelden). Da er det godt å ha søstre hjemme til å komme med gode råd. Nå i jula har alle søstrene Klungland vært hjemme. Iselin som skal møte oss i sør- Amerika er med på pakkingen som om det skulle vært hennes egen sekk som skulle gjøres klar. Pakking er ikke så lett, stadig dukker det opp nye spørsmål: Trenger jeg ny sekk? Hvor skal jeg pakke dette? Og hvor mange overdeler trenger jeg?
 |
Iselin er ivrig etter å finne ut hvor
mye som egentlig går i en 60l sekk. |
 |
Loftstova er full av pakkutstyr.
Håper vi klarer holde orden i sakene. |
Iselin som er det vi kaller en "working class hero", så hun måtte desverre reise tilbake til Stavanger i går. Var tøft for sensitive meg og si adjø. Og tårene kom for første, men ikke siste gang. Er litt uvirkelig og tenke på at neste gang vi ser henne er om fire måneder i Buenos Aires.
Siste dose med drikkevaksine ble også inntatt idag. Alexander likte ikke akkurat den litt tyktflytende, bringebærsmakende væsken. Så noen løgne grimaser og lyde ble det. Men det er godt hva som er gjort. For hver ting vi kan krysse av "to do" lista vår, jo mer slapper jeg av.
 |
Legg merke tid det flotte gule anhenget (Fatland chipen),
det er blitt en del av uniformen nå, og vi føler oss nesten nakne uten den ;) |
GOD JUL!!
