Det er sommer, det er sol og det er Kambodsja :)

Hei igjen :)

Beklager lite blogging den siste tiden, men blogging har vist seg å være fryktelig kjedelig :) Men her kommer da omsider en ny oppdatering. Vi er fortsatt i Kambodsja og har siden sist blogg innlegg bare vært i Sihanoukville. Sihanoukville er en fantastisk kystby hvor strendene er hvite, en øl koster to kroner og jentene er lettkledde :D

Torsdag 23. februar hoppet vi på en buss til Sihanoukville som egentlig skulle ta fire timer, men pga. en kollisjon på vei ut av hovedstaden Phnom Penh måtte vi skifte buss og bussjåfør. Vår nye sjåfør var omtrent 80 år og som 80 åringer flest kjørte han svært sakte. Bussturen tok i alt syv timer, men heldigvis var det en karaoke-buss så stemningen stod i taket hele veien (or not...). Vel fremme i Sihanoukville ventet et liv i luksus. Vi var så heldige å finne et fire stjerners hotell til en rimelig penge og her skulle vi nyte livet de neste fire dagene.

Venter på ny buss etter vår svært
dramatiske ulykke :)

Karaoke på bussen i Kambodsja.
Oooooh Yeah!

Overlykkelige av å endelig se havet igjen, etter syv uker borte fra kysten, bar det i vei på stranden. Stranden var full av lokale mennesker som enten ville selge deg ting eller tafse på deg. Alexander avgikk nesten med døden da en dame skulle vise hvor enkelt og smertefritt det var å nappe brysthår. Dette var alt annet en smertefritt! Stranden var nydelig og heldigvis ikke overfullt av party svensker. Vi koset oss på stranden i mange timer, og det var først da vi kom tilbake på hotellet vi oppdaget hvor vanvittig solbrente vi var. Åsa fikk selvsagt skylden for dette, ettersom hun glemte å minne Alexander på å smøre seg flere ganger. Grunnet røde kropper holdt vi oss unna solen noen dager og tiden ble brukt til etterlengtet tv-titting. OL kavalkade på ESPN var akkurat det som trengtes nå :)

Hav, endelig :)

Åsa får pedikyr på stranden

Åsa får frukt på stranden

En solbrent Alex med det eneste som føltes
behagelig over seg. Forøvrig ikke veldig
tilfreds med fotografen...

Stranden ved hotellet vårt

Bading ved solnedgang :)

Etter fire netter på luksus hotell forflyttet vi oss fem kilometer og har nå overnattet en natt i sentrum av Sihanoukville. I går kveld var det Carling Cup finale og vi var selvsagt stasjonert foran tv skjermen. Kampen ble, etter mye drama, en suksess. Åsa slapp dermed å gå til sengs uten middag :)

Vin til lunsj :)

Carling Cup finale

I morgen reiser vi tilbake til Thailand og Bangkok. Her skal vi overnatte en natt før vi tar et nattog videre til øyparadiset lengre sør i Thailand. Er vi heldige møter vi kanskje den omstreifende Live, som det ryktes skal være i området rundt disse tider. Dette gleder vi oss masse til :) Til slutt gjenstår det bare å si at Kambodsja er paradis og vi gir terningkast seks. Her skal vi tilbake!!!

Adios Amigos (som vår spansktalende søster Iselin ville sagt)

Kambodsja

Heisann sveisann! Etter å ha forlatt forferdelige Bangkok har vi nå forflyttet oss inn i Kambodsja, og dette er det vi har gjort den siste tiden :)

Etter mye om og men, venting og korrupsjon ved grensen inn til Kambodsja kom vi omsider over. Her ble vi foreslått to alternative fremkomstmåter til Siem Reap; betale 12 dollar og ta en taxi som tok to timer, eller betale 9 dollar og ta en buss som gikk om to timer og varte i fire timer. Som de fattige turistene vi er sa vi "which one is 3 dollars cheaper again?" og hoppet på bussen :) Fremme i Siem Reap, etter 13 timer på reisefot, ventet et koselig hotell. Rommet vårt hadde ikke air condition, men hotellet hadde svømmebasseng, så det gikk opp i opp.

Alex koser seg i bassenget

Neste morgen hev Alexander frokosten i seg og hoppet rett i svømmebassenget. Her ble han værende helt til Åsa om ettermiddagen bestemte at det var tid for en sykkeltur rundt om i Siem Reap. Alexander følte seg såpass tilfreds i trafikken at han kjeftet, tutet og gestikulerte til andre trafikanter. Siem Reap er forøvrig en koselig "liten" by med 150 000 innbyggere, og er hjembyen til Angkor Wat (verdens største religiøse bygning). Om kvelden bestemte vi oss for å ta en øl på en pub. Vi fant en koselig pub hvor mannfolkene var hvite menn i 50-60 års alderen og jentene var lokale og i 20 årene. Denne koselige puben kan best beskrives som et horehus, og vi har aldri før følt oss mer utilpass. Det ble med den ene ølen her :)

Alexander i trafikken i
Siem Reap

Alexander på sykkel ved
nattmarkedet i Siem Reap

Åsa på sykkeltur

Neste dag skulle vi besøke Angkor Wat og andre templer i omegn. Dette var noen imponerende byggverk, men absolutt ikke verdt de 40 dollarene vi måtte betale for å se dem. Åsa gikk varm og måtte avkjøles med jevne mellomrom, mens Alexander var solbrent fra dagen før. I egne ord var han "like rød som en hamster", hva nå enn det må bety..? Tilbake på hotellet var det igjen tid for mer avslapping ved svømmebassenget. Ja, vi lever VELDIG late dager her i Kambodsja :)

Angkor Wat

Angkor Wat

Et tre som vokser over ruinene.
Ganske kult i grunn :)

Åsa foran et kjempestort tre

Etter to flotte dager i Siem Reap gikk turen videre til Kambodsjas hovedstad Phnom Penh. Vi ankom uten noen plass å bo og fikk tuk-tuk sjåføren til å kjøre oss til et "rimelig hotell". Etter litt forhandling med resepsjonisten ble det også det :) Dagene i Phnom Penh har gått til å fortsette med vår late levemåte. Vi føler nesten vi er på chartertur til syden. Det eneste som er verdt å fortelle er at vi besøkte Choeung Ek Killing Fields. Choeung Ek er den største av mange områder hvor folk ble torturert, voldtatt og drept under ledelse av Pol Pot og den røde Khmer mellom 1975 og 1979. Her fikk vi et lite innblikk i Kambodsjas mørke historie, hvor 3 av 7 millioner innbyggere ble henrettet.

På vegen til Phnom Penh stoppet vi
i en liten landsby. Her kunne vi
kjøpe deilige insekter, noe vi
selvsagt ikke gjorde :)

Phnom Penh

Killing Fields. Alexander er
dypt konsentrert, mens han
hører på sin lydbok.

Minnestatue over hva som
skjedde ved Choeung Ek 

Massegrav

Rester av folk som ble funnet her.

Kambodsja er et land som er umulig å ikke like. Folk er smilende og vennlige. Det er det første landet hvor prisene virker å være de samme uansett om man er turist eller lokal. Folkene er stolte av Angkor ruinene ved Siem Reap, og de vil svært gjerne dele sin mørke historie omkring den røde Khmers styre. Planen var egentlig å reise videre til Vietnam, men vi føler begge at vi ikke er klare til å forlate Kambodsja enda. Derfor har vi bestemt oss for å reise videre til kysten og Sihanoukville. Her skal vi slikke enda mer sol før vi så reiser videre. Om vi da reiser videre til Vietnam eller tilbake til Thailand vil tiden vise.

Mvh.
De reisende Turtelduer :)

Three nights in Bangkok- and the world is Not our oyster

Hei alle fans! Her kommer en etterlengtet oppdatering fra Sørøst Asia :)

Etter en deilig tre timers flytur fra Katmandu med mye rødvin og lammecarrè, ankom vi Bangkok i 8 tiden om kvelden den 13. februar i det herrens år 2012. Vi tok en taxi fra flyplassen til vårt forhåndsbestilte hostell. Dette var et alt for dyrt hostell i business- området i Bangkok som reisebyrået vårt hadde booket for over et halvt år siden. Da vi skulle sjekke inn fikk vi gode nyheter, 10 manns rommet var fullt så vi ble oppgradert  til et privat dobbeltrom. Sweet! Dette var vel også det beste som skjedde på de dagene vi var i Bangkok.

Rommet vårt på hostellet. Hvor vi
tilbrakte litt for mange timer. Kjedelig!

Neste morgen våknet Åsa klar for sightseeing. Stakkars Alexander som hadde brygget på en forkjølelse siden Nepal var ikke bedre i dag. Men Åsa skulle til den berømte Khao San road som hun hadde svake minner av fra sist hun var i Thailand. Vi prøvde først å gå til båt-stasjonen, selv om resepsjonisten lo av oss da vi spurte han hvor langt det var. Men etter 30 minutters gange i feil retning pga. litt misforståelse med kartet og ingen som snakket engelsk gav vi opp og hoppet i en taxi. Khao San road var fylt med alt for brune skandinavere, selgere, boder, barer og restauranter. Alexander som hadde ødelagt det andre paret med solbriller siden vi reiste kjøpte seg et par nye etter en kort men effektiv prute prosess. Vi tok båten tilbake til båt-stasjonen nærmest hostellet og klarte denne gangen og finne tilbake helt fint. Alexander var nå gjennomvåt på grunn av det høye temperaturen både i og utenfor kroppen hans. Det var fra nå av Åsa gikk inn i rollen som Alexanders sykepleier/ personlige tjener (Jippi!). Åsa fant frem medisinskrinet og resten av kvelden gikk med til å måle feber og gi tabletter til stakkars Alexander.

Alexander midt i Khao San road.

Vi nøyde oss med å se turistattraksjonene fra båten denne gangen.

Dagen etter var Alexander bare verre. Åsa som nå hadde kjedet seg på det lille hotellrommet litt for lenge var klar for ut på tur. Iallefall til Starbucks rett borte i gata. Alexander fikk i seg to nye tabletter og så bar det av gårde. Etter en varm kakao begynte Alexander å se stjerner og måtte tilbake på hostellet. Åsa derimot hadde mye på agendaen. Hun skulle på apoteket, supermarkedet, i banken og sjekke bussbilletter. Heldigvis etter et par effektive timer var det meste unnagjort og det eneste som gjenstod var for Alexander å bli frisk!

Uendelig mange ganger målte vi feberen til stakkars Alexander
som til slutt fikk sår under tunga pga all målingen.

Torsdag morgen ringte alarmen kl.6 og vi måtte stå opp tidlig for å komme oss til bussstasjonen. Heldigvis var Alexander mye bedre i dag. Feberen var borte og han hadde sovet hele natten :) Vi var på bussstasjonen kl.8. Busssen vår til Kambodsja gikk ikke før 9.30 så det ble god tid til frokost. Åsa kjøpte ris med noe grønt oppå som hun trodde var bønner eller paprika. Dette fant hun fort ut at var grønn chili. En skje og munnen brant! Så det ble en lett frokost. Bussturen til grensen tok fire timer. Grensen tok to timer. Og turen videre til Siem Riep tok tre timer. Så vi ankom hotellet vårt (m/basseng) i 8 tiden om kvelden.

For tiden farter vi rundt i Kambodsja uten mål og mening ;)
Blogginnlegg kommer snart!

WE ♥ NEPAL

I dag er siste dagen i Nepal, for allerede i morgen er det avreise til Thailand. Vi har nå vært to veker i kalde Nepal, så skal bli godt med varme nå. Den siste uken har det bare vært oss to på tur. Vi har sagt hadet til alle på gruppa vår, noe som var overraskende trist. Heldigvis reiste alle på forskjellige tidspunkter så Åsa klarte akkurat å holde tårene tilbake.

Følgende har funnet sted den siste uken:

Mandag 6. februar var den siste offisielle dagen av GAP turen, og vi måtte finne oss et sted og overnatte for første gang på turen. Det gikk kjempefint. Vi fant et billig hotell til 46 kr natten, bare et stenkast fra det forrige hotellet. Hotellet var av en kvalitet som absolutt tilsvarte prisen. Vi hadde strøm mellom klokken 12 og 5 om natten. Trådløst Internett var det lite av, så Åsa fikk låne PC'en og kontoret til hotell manageren. Personalet var veldig hjelpsomme, men har ikke lært seg å banke på før man entrer et rom. Dette fikk Alexander erfare da han kom ut i fra dusjen... Noen av gruppen var fortsatt i Katmandu, så vi gikk alle ut og spiste sammen om kvelden.

Durbar Squere i Katmandu

Åsa holder opp foten hvor vår reisegruppe
ble foreviget. Denne henger nå
på en restaurant i Katmandu :)

Tirsdag var det klart for Everest Flight, som vi booket dagen før. På denne flyvningen skal man egentlig kunne se Mt. Everest, men så heldige var dessverre ikke vi. Det var selvsagt en sky som akkurat dekket toppen. Men turen var verdt pengene allikevel. Himalaya er veldig imponerende. Resten av dagen ble brukt til å finne et reisebyrå som kunne hjelpe oss med buss til- og hotell i Nagarkot. Etter tre forskjellige reisebyråer fant vi endelig ett som gav oss rett pris i følge Lonely Planet. Nagarkot er en bitte liten fjelllandsby, 2000 meter over havet, ved foten av Langtangdelen av Himalaya.

Skeptisk Alexander på vei
inn i en liten blikkboks

Gauri Shankar til venstre (7134 meter)
Melungtse til høyre (7181 meter)
Bildet er forøvrig tatt av Alex ut fra
flyets cockpit

Bak dette skydekke finnes verdens
høyeste fjell. Dette ble vi fortalt
av vår flyvertinne :)

Onsdag reiste vi til den bitte lille fjelllandsbyen. Og ja, den var bitte liten. Denne dagen hvor vi måtte vandre rundt i timesvis for å finne bussen var også selvsagt den første dagen siden vi ankom Asia at det regnet. Regn type pøs. Regnklær kom godt med, og vel fremme i Nagarkot fikk vi tørket våre våte klær og kropper.

Finnes ikke dårlig vær,
bare dårlig klær.
Yeah right...

Torsdag morgen klokken 6 ringte vekkerklokken og vi var klare til å se de spektakulære fjellene i soloppgang. Men den gang ei. Overskyet nokk en gang, og vi så ikke en dritt. Det eneste spennende som skjedde denne dagen var at vi traff en kjemperar italiener. Han traff vi på vår fire timer lange fjelltur opp til et utsikttårn på 2200 meter. Spreke er vi :) Tilbake på høyfjellshotellet trøstespiste vi hver vår biff.

Alexander i Nagarkots ene gate

"Friends Place" hvor vi tok en pust
i bakken på fjellturen vår :)

Åsa koser seg i solen som tittet frem
mot slutten av dagen :)

Fredag og siste dag i Nagarkot våknet vi opp til solskinn og nesten skyfri himmel. Endelig! Soloppgangen ved Langtangregionen var absolutt verdt ventetiden. Hvitdekte topper på mellom 6000 og 8000 meter kunne sees bare noen kilometer unna. Også Mt. Everest kunne sees som en liten prikk, ble det sagt ;) Etter endt soloppgang ventet den verste bussturen så langt (i følge Alexander). På grunn av en bilulykke måtte vi ta en omveg hvor trafikken gikk veldig sent. Dette resulterte i en times forsinkelse, og stor irritasjon hos Alexander. Det kan også nevnes at bussturen normalt bare tar 2 timer, mens vi altså måtte lide oss gjennom 3... :P Tilbake i Katmandu gikk vi til vårt nye hotell hvor vi allerede hadde klart å prute ned prisen til 40 kr natten.

Soloppgang i Himalaya

Utsikten fra hotellet

Fjell på ca 7000 meter

Lørdag ble brukt til å vandre rundt i Katmandu's gater på leting etter pub som viste Manchester United vs. Liverpool. Det hele så ganske mørkt ut før vi kom i kontakt med noen lokale gutter som også skulle se fotballkamp. De snille guttene tok oss med til en bra pub hvor stemningen var meget høy. Vi var forøvrig de eneste hvite der, og det resulterte i mange rare blikk. Resultatet av kampen kunne vært bedre, men alt i alt en kjempe opplevelse.

Alexander sjonglerer

På fotballpub i Katmandu

I dag (søndag) våknet Åsa opp sint og sulten. Grunnet dårlig resultat i fotballkampen kvelden før måtte hun gå til sengs uten middag. Dette førte til våte drømmer om koldtbord hos onkel Ståle :) Derfor bar det rett av sted til vårt faste frokoststed, etterfulgt av en tur på vårt faste bakeri. Vi hadde mye å feire denne dagen, ettersom det både var morsdag og Thomas sin bursdag :D Senere på hotelltaket fant vi ut at vi hadde brukt alt for lite penger i Nepal, så nå skal vi avgårde på Pizza Hut og feire enda litt mer. Valentines Day er jo tross alt bare noen dager unna...

Feirer morsdag og lillebrors bursdag :)

I morgen bærer det av sted til Bangkok og Thailand. Endelig skal vi få vasket Åsa's skitne vinterklær som hun har brukt i tre uker uten vask ;) I Thailand og omegn har vi fem uker og ingen planer. Lurer på hvordan det skal gå...

Smell you later :)

Nepal

Hei igjen :)

Etter 9 dager i India har vi nå hatt en uke i Nepal, og vi stortrives her også. Har egentlig begynt å få en mistanke om at vi kan stortrives hvor som helst :)

Etter en laaaaang busstur fra Varanasi ankom vi Lumbini i Nepal den 31. januar. Lumbini er kjent for å være Buddha's fødested, og utenom det er det ikke særlig mer å se i den vesle bygda Lumbini. Vi tilbragte også bare en natt her.

Mange bønner hang mellom trærne
ved Buddhas fødested

Åsa i lotus

Munker sitter under treet hvor
Buddha skal ha sittet for
mange år siden

Deretter gikk reisen videre til området Chitwan, og vi overnattet nær en liten landsby som jeg ikke husker navnet på :) Den første kvelden fikk vi muligheten til å besøke landsbyen og dens beboere (som vi så passende navngav The Village People). De var svært koselige. Vi så forøvrig slange nummer 8 på vei bort til landsbyen. Hotellet vårt lå også bare 5 minutter fra Chitwan nasjonalpark, hvor elefanter, neshorn, krokodiller og tigere kan spottes om man er heldig. Vi var ikke heldige... Vi red på elefanter gjennom nasjonalparken, men de eneste vi fikk se var noen stusslige hjortedyr. Resten av tiden  i Chitwan gikk til sykling, badminton og bålkos.

På vegen til Chitwan stoppet vi
og koste oss med sukkerrør

Landsbyen nær hotellet vårt
i Chitwan

Søte Village People

Elefanttur

Fjellbyen Pokhara var vårt neste mål. Pokhara ligger ved foten av Annapurna regionen som er et utspring fra Himalaya. Høyeste fjell i regionen er Annapurna 1 som strekker seg rett over 8000 meter over havet. Dessverre var det noe overskyet så vi fikk ikke se alle de høye toppene mens vi var her, men noen fikk vi se :) Den ene dagen sto vi opp klokken halv 5 og reiste opp til en fjelltopp (med bil) hvor vi skulle se soloppgangen. Det var iskaldt og vi måtte vente lenge, men det ble til slutt verdt det. Denne tidlige morgen var det også noenlunde fint vær slik at vi fikk se noen av de spektakulære fjellene som omringer Pokhara. Etter soloppgangen spaserte vi ned igjen til sentrum. Pokhara er en by hvor vi finner veldig mange turister, og ENDELIG vestlig mat. Aldri før har Pizza Margherita smakt så godt :) For utenom spising ble kveldene brukt til biljardturnering og øldrikking på hotelltaket.

Vårt første møte med hvit dekte fjell

Oss etter å ha sitt soloppgangen ved
Annapurna regionen

Flink

Etter 5 timers kjøretur ankom vi siste destinasjon på den arrangerte turen våres, nemlig Katmandu. Katmandu er en storby med 2,6 millioner registrerte innbyggere, og veldig mange uregistrerte. I skrivende stund har vi ikke fått tid til å utforsket Katmandu noe særlig. I går (den 5. februar) hadde vi avslutningsmiddag sammen med gruppa vår som vi har blitt veldig glad i :) I dag reiser de fleste hjem igjen til sine hjemland. Planen fremover er å tilbringe noen dager til i Katmandu før vi reiser nordøstover mot Himalaya og Everest, hvor vi forhåpentligvis får gått litt fjellturer. Vi flyr ut fra Katmandu mandag om en uke.

Apetempelet

Alex med Katmandu i bakgrunnen

Das ist sexy, ja

Snakkes :)

To our travel companions for the past two weeks:

Thanks for a great trip and a really nice experience. Hope to see you all again sometime, and you're all very welcome to visit us in Norway :) Good luck with everything.

Auf Wiedersehen,

Au revoir,

and Good bye.

Love Alex & Åsa