Peru - Del 2

Hola chicos!

Fredags morgen våknet vi opp slitne. Endelig var vi tilbake i en deilig hotellseng, men der kunne vi dessverre ikke være så lenge for Iselin hadde et tidlig fly og vi måtte på hotelljakt. Vi spiste et siste måltid med vår kjære reisekompanjong og tok deretter farvel. Åsa som er så praktisk utrustet at hun alltids har en tåre til overs, kunne selvfølgelig ikke dy seg denne gangen heller :P Etter den tårevåte avskjeden ruslet vi til nærmeste hotell oppi gaten. Her bar det rett i køys for etterlengtet restitusjon, ikke mindre enn 5 timers søvn måtte til. Da vi våknet tenkte vi at vi var klare for nye eventyr, men bena våre ville ikke bære oss lenger enn til McDonalds og tilbake igjen. Deretter ble det enda mer søvn :)

Neste dag skulle vise seg å bli litt mer innholdsrik. Vi møtte Amy, Kerry og Susan for å gå på en lokal fotballkamp. Vi var ganske så spente på å få se en fotballkamp i Sør- Amerika, men må inrømme at vi ble litt skuffet over nivået lagene holdt. Alexander (fotball- eksperten) ga Amy et 2x45 min foredrag om fotballens verden. Kampen endte bra vi (Cusco) vant 1-0 over Ariquipa!

Spente fotballfruer!

Fotballnerd ;)

Tilbake i sitt rette element!

Senere på dagen ble det middag og fest ilag med en gjeng vi møtte på Inka-trailen. Åsa følte seg ikke helt i form og valgte å gå på hotellrommet relativt tidlig. Alexander derimot tok ansvar og var med på bar/salsa/disco til de sene nattestimer!

Søndag var dagen der alt skulle nytes. Vi spiste en bedre frokost på organisk restaurant med de gjennverende Inka trail turistene for deretter å gå på en "cooking-class" på sjokolademuseet. Dette var en superkul opplevelse. Vi fikk se hvordan sjokolade ble laget og til og med lage vår egen sjokolade! Nam! Om kvelden gikk vi ut for å spise en siste gang med vennene våre fra Amerika, Amy og Kerry. Det var en veldig koselig middag, men også litt trist. Å gå en firedagers tur i Andesfjellene fører til en sammensveiset gjeng :)

Alexander, Amy og sjokoladespesialisten.

Supermountainhikers lager sjokolade!

Proff nr.1

Proff nr.2

Særs nøgd med resultatet :D

Etter fire netter i Cusco var det på tide å bevege seg videre. Siden Alexander tok det ganske kuli dagen før, hadde Åsa fått i anvar å finne ut hvordan vi skulle komme oss til Puno og overnatting der. Dette resulterte i den enkleste løsningen. En litt dyr turistbuss og et litt dyrt hotell. Åsa var blitt fortalt at bussen skulle ta 6 timer, men viste seg å være en slik guidet tur som skulle stoppe på alle mulige plasser. Så etter ca. 10 timer var vi endelig framme i Puno.

En Inka-ruin med spansk bygg
 på toppen som vi var nødt til å se siden bussen stoppet!

Åsa med et kjempehøgt fjell
 i bakrunnen. 6000 og et eller annnet ;)

Kjæresteparet 4335 moh.

Vi er litt misunnelige på denne dama
 med sin egen kose-alpakka!

Puno er et sted ved Titikakasjøen som ligger 3800 moh. (Vi liker oss i høyden). Vi har møtt flere personer på turen som sier at Puno må være verste plass på jord. Dette er vi overhode ikke enige i, vi synest byen hadde både et fint "square" og gode restauranter. Titikakasjøen er verdens største  høytliggende innsjø og er bl.a. kjent for sine flytende øyer. Disse øyene besøkte vi den ene hele dagen vi hadde i Puno. Det var absolutt vert et besøk! Vi besøkte en øy som tilhørte en koselig liten familie. De forklarte oss hvordan øya var bygget og hvordan de levde. De kledde oss til og med opp i lokale klær! Etter de flytende øyene reiste vi til en ekte øy, Taquila. Her gikk vi en times fottur opp til toppen på øya (nesten 4000m). Nydelig utsikt! Alexander presterte på et tidspunkt å si at det lignet på Telemark! (Trur det er på tide at vi reiser hjem snart).Vi fikk god tid til å nyte omgivelsene i og med at båtturen til og fra denne øya gikk i svømmefart og tok over tre timer hver vei!

Den flytende Ø

De lokale forklarer ivrig hvordan øya er bygget.
Her ble faktisk også Norge og Thor Heyerdahl nevnt, usikker hvorfor..

Dagens outfit !!

Kanskje tidenes bilde ;)

Flytende øyer

Flytende grishus!

På "fjelltur" på øya Taquila i Titikakasjøen.

Det er viktig å stoppe for å nyte utsikten.
Særlig på nesten 4000m.

Ser over til høye fjell i bakgrunnen som er i Bolivia.
"Det ser ut som Telemark" sant? :P

Siden Åsas planlegging av reisemetode til Puno ikke var helt vellykket var det nå Alexanders tur til å ha hovedansvaret. Alexander har nå etter over 5 måneder på tur fått et ganske avslappet forhold til livet. Han vet også godt hvordan han skal irritere Åsa. Derfor når Åsa engstelig spør hvor vi skal etter Puno, svarer Alexander med knusende ro (Og et lurt smil) "ta det heilt med ro, detta ordne eg". Derfor stod vi onsdag morgen på busstasjonen i Puno med bagasjen uten billett og uten sted å bo. Destinasjonen som var blitt bestemt kvelden før var Ariquipa, Perus nest største by. På busstasjonen var det heldigvis mange damer som skrek ut destinasjonen og vi fikk booket en billett, den billigste de hadde. Det var en varm buss med kun lokale. Bussen tok som vanlig en god del lengre tid enn lovet, men vi kom iallefall fram til Ariquipa. Det merkeligste med bussturen var kanskje alle de som kom innom bussen for å selge ting. En av dem skrek rundt i ca. en time hvor han prøvde å selge viagra til passasjerene. Merkelig..

På vei til Ariquipa. En vulkan.

Utslitt etter en lang, varm og irriterende busstur.

Alexander reparerer sengen han
ødela.

I Ariquipa fant vi oss et koselig hostell. Planen var vel egentlig å bare være her en dag eller to, men vi fant fort ut at vi var klare for enda mer avslapping. Så vi booket lik så godt tre netter. Her gikk dagene til lesing, gatevandring og litt praktiske ærend. Siden Åsa selvfølgelig endte opp med å smitte Alexander med forkjølelsen sin ble store deler av tiden også brukt til å lete etter nesespray. Stakkar Alexander som er ute av stand til å puste med munnen fikk nesten panikk da vi ikke fant skikkelig nesespray. Så nå har vi buissness- ideen klar: importere skikkelig nesespray fra Norge til Peru ;)
Vi booket også en tur til Colca Canyon, en av verdenst dypeste Canyons (over 4000m noen steder). Dette var en såkallet "to days, one night" tur. Lørdags morgen gikk vi ombord i bussen som skulle ta oss over fjellene og til Colca Canyon. Vi kjørte opp i neste 5000m høyde. Det høyeste punktet var 4910m !

Vår flotte buss.

Kjæresteparet på 4910 moh! Skitt det er høyt!

Vi overnattet ilag med gjengen vår i den lille byen Chivay på 3600moh. Her var vi på danseshow om kvelden. Vi må inrømme at vi ble ganske sjokket over den lokale dansingen. Stakkars Alexander ble bedt opp av den uskyldige Peruviske jenta til en dans som minnet om S&M. Alexander måtte ligge på gulvet mens hun pisket han hardt på lårene! Rare greier!

STEG 1: Alexander blir bedt opp til noe han tror er uskyldig dans.

STEG 2: Dumme Alexander tar imot et "giftig" eple.

STEG 3: Alexander detter rett i bakken av eplet. Da kan den peruviske jenta gjøre
som hun vil med han, og det hun ville var å piske han på beina. Stakkar Alexander
holder desperat på de edle deler mens han skriker av smerte!

STEG 4: Men heldigvis visste jenta hvordan
 hun skulle gjøre det godt igjen :P

Søndag morgen var det tidlig avgang til Canyonen. Vi møtte jo avgårde tidlig skulle vi ha tid til å stoppe på alle mulige stopper som disse turistbussene har en tendens til å gjøre. Da vi endelig nådde utsiktspunktet vårt på bare omlag 1200m ned til bunnen, var vi klare som egg for å se kondorer fly over "dalen". Fuglene var ganske så imponerende, men Canyonen minnet litt for mye om en norsk dal spør du oss. Men, men det var nydelig vær og fint var det jo ;)

Blir aldri lei av lamaer/alpakkaer.

Kjempesøt liten lokal jente med baby-alpakkaen sin!

Colca valley.

Utsikten fra utsiktspunktet!

Åsa på kanten av "stupet".

Alexander nyter utsikten.

Skyfri himmel.

En kondor som bestemte seg for å pose litt ;)

Alle turistene strømmer til å ta bilde selvfølgelig.

Fine gutten.

Et forsøk på å ta bilde ned i Canyonen.

En kondor på nært hold!

På vei hjem bestemte bussen vår seg for å bli varm i første bakke.
Da var det godt at det rant en bekk rett utenfor.
 Teamwork!

I morgen flyr vi til Lima og deretter videre til Costa Rica. I Costa Rica aner vi ikke hva vi skal finne på. Det har vist seg å være vanskeligere enn vi trodde å bestemme seg for hvor i landet det er gøyest å reise til.

Adios Amigos!!